fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Reklame og glassplater

I dag blir all reklame for norske butikker produsert på databasert programvare. Det er uendelig med muligheter i denne programvaren til å legge på filter, animasjoner, figurer, skrift og en lang rekke andre ting. Det kan enkelt endres dersom mottaker ikke er fornøyd og dagens reklame bærer også preg av å være raskt utskiftbar. Men hvordan var det før?

Fra 1851 og frem til 1950-tallet benyttet fotografene seg av glassplater når de fotograferte. Det fantes to typer glassplater, våtplate og tørrplate. Våtplaten fungerte slik at fotografen måtte påføre kollodium direkte på glassplaten rett før eksponering og de måtte fremkalles ute i felt. En krevende og vanskelig prosess. Når tørrplaten, som ble fremstilt med gelatin, kom i 1878 var det revolusjonerende for fotografiet. Glassplatene kunne prepareres hjemme og man kunne ta med seg mange ferdige plater ut i felt for å fotografere. Eksponeringen ble enklere og både profesjonelle fotografer og amatører kunne benytte seg av metoden. Fotografiet skjøt fart og det ble produsert mye mer bilder enn tidligere. 

Men hva har så dette med reklame å gjøre?

Også før ville man vise reklame når det ble spilt av film i den lokale kinoen på Rjukan, Fru Lofthus sin kino i Folkets hus. Reklamen ble sirlig tegnet for hånd, fargelagt, skrevet ned slagord og butikk informasjon. Dette ble så fremvist butikken som hadde bestilt reklamen, om ikke da butikkinnehaveren gjorde dette selv.  Dersom man ikke var fornøyd med resultatet var det bare å begynne helt på nytt ved tegnebordet. Det var sirlig håndskrift og flotte tegninger. Noen reklamer ble fargelagt, mens andre var i sort hvitt. Men hvordan kom de så fra tegnebordet og ut på lerret i kinoen til Fru Lofthus?

Da kom fotografen inn i bildet. Tegningen ble avfotografert med tørrplateteknikk over på et glass dias, altså et gammeldags lysbilde. Fotografen måtte lyssette tegningen, kameraet måtte stilles i rett posisjon og tørrplaten skulle legges i kameraet. Etter eksponeringen skulle glassplaten fremkalles i mørkerommet. Dette var en tidkrevende prosess som nok førte til at reklame ikke var så utskiftbar og måtte være mer generell en dagens reklame.

Når Fru Lofthus skulle vise reklamen i sin kino måtte hun da ha en lysbildefremviser slik at reklamen kunne vises for dagens kino publikum. Kanskje var de potensielle kunder hos Rjukan jernvareforretning eller Rjukan kull &vedlager A/S?

Du vil og like