fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Ny vognhall for Rjukanbanen

Med sin plassering inntil Rjukan stasjonsområde, kunne ikke hallen som nå forberedes vært bedre egnet for  Rjukanbanens fredede jernbanemateriell.
Rjukanstøpen  ble kjøpt av Norsk Industriarbeidermuseum (NIA)  i 2018. Den enorme hallen har en lang  historie i tjeneste for industrien. 

For enkelhets skyld – mellom deg og meg – gis gjerne fabrikkbygg sin identitet ut fra aktivitetene eller produksjonen som foregår eller har foregått der. I den historiske Hydroparken – industriområdet i Rjukan sentrum – gjelder dette mange av bygningene. Hele parken er lagt under områdevern som en viktig del av verdensarven Rjukan – Notodden Industriarv. Her er det mange store og små spor etter Hydro Rjukan Fabrikker. Bygget til den nye vognhallen er best kjent enten som «Støperiet» eller «Rjukan-støpen».  Rjukanbanens nye vognhall er nummerert som Bygg 289 og bygningsmassen er på over 7000 kvm.

En langsiktig plan er å gi flere kjernefunksjoner i NIA mer egnede arbeidsforhold her inne, enn det som har vært mulig for museet til nå. Denne våren forberedes bygget med støping og oppretting av gulvet etter at tidligere installasjoner har blitt fjernet.  To ny storport er satt inn, og legging av jernbaneskinner, rengjøring og maling pågår. Med spor inn i hallen i forlengelse fra Rjukan stasjon, kan fredet vognmateriell enkelt flyttes inn hit.

Vognhallen løser flere utfordringer NIA har slitt med når det gjelder vern av kulturminnet Rjukanbanen. Enkelte fredede vogner har måttet stå ute i lengre tid, utsatt for skiftende vær og temperaturer med eller uten presenning. De lokale vindforholdene gjennom Vestfjorddalen kan være voldsomme.

I tillegg har Rjukan en stor lokomotivstall som fungerer som operativt verksted  for driften av banen. Den har vært pakket til randen av viktige vogner og lokomotiv.

Rjukanbanen har seksten rullende enheter som er fredet. Det gjelder to elektriske lokomotiv, to passasjervogner og tolv godsvogner. Vognene er unike eksemplarer fra driften av Rjukanbanen, Bygg 289 ble oppført i 1946-47 som stav- og trelastlager. Tjue år senere ble betongdelen mot sør satt opp i forbindelse med Hydros utvikling av et aluminiumstøperi. Støperiet var i virksomhet fra 1977 til 1992.

Etter dette ble bygget benyttet til produksjon av kornforfiner, som er et tilsetningsstoff i aluminium. Også dette produktet er knyttet til Hydros aluminiums-linje. Denne produksjonen pågikk frem til 2008, og tittelen «Hydelco-bygget» er fra denne tida.

Inntil NIA overtok bygget i 2018, ble det lånt ut til bruk for blant annet den lokale hundeklubben, og til en gruppe skatere som hadde rampene sine her inne.

De siste to-tre årene ble Bygg 289 leid for mellomlagring av lydbøker produsert på Rjukan. I området mellom Rjukan stasjon og Bygg 289  lå i sin tid Rjukanbanens første, lille lokomotivstall fra 1909. Akkurat her vil det nye sporet som kobler banen sammen med bygget ligge og medskape en ny sammenheng mellom industriarven og den lokale kulturarven.

Du vil og like