Heltene fra Telemark

Jens-Anton Poulsson
(1918–2010)

Jens-Anton Poulsson blir født på Rjukan, men er nylig ferdig med 2. divisjons befalskole i Fredrikstad når krigen kommer til Norge. Han deltar i felttog i Østfold i april 1940. I 1941 flytter Poulsson til Storbritannia. Han blir tatt opp i Kompani Linge og får graden fenrik. 

I 1942 leder Poulsson Grouse, fortroppen til Freshman-aksjonen. Når aksjonen ender i tragedie, venter Poulsson og de resterende medlemmene i 3 måneder inne på Hardangervidda. Den 17. februar i 1943 blir de forsterket med 6 mann. Sammen skal de gjennomføre operasjon Gunnerside. 

Poulsson er med i dekningsgruppa som holder vakt slik at Rønneberg og sprengningsgruppa kan sprenge tungtvannskjelleren. Senere er Poulsson med i flere andre aksjoner under krigen. Når Leif Tronstad blir skutt i mars 1945, overtar han som leder av operasjon Sunshine.

Etter krigen tjenestegjør Poulsson i en rekke lederstillinger. Han er blant annet sjef for den dansknorske FN-bataljonen i Gaza i 1960. Fra 1961 til 1965 er Poulsson gardesjef i Hans Majestet Kongens Garde. I 1968 blir han utnevnt til oberst. Poulsson ender sin tjeneste i forsvaret i 1982, og bruker etter dette mye tid på fjelleiendommen sin på Hardangervidda.

Arne Kjelstrup
(1913–1995)

Arne Kjelstrup er fra Rjukan. Han jobber som rørlegger når andre verdenskrig bryter ut, men etter kort tid som vernepliktig menig deltar han i kampene på Østlandet. Han blir såret på Harestua den 15. april, og lever resten av livet med et prosjektil i magen. Fra sommeren 1940 forsøker Kjelstrup å komme seg fra Sverige til England. I 1941 blir han arrestert av svenskene, mistenkt for spionasje etter kontakt med den britiske delegasjonen i Stockholm. Han blir utvist og sendes med fly til Moskva. 

Etter å ha reist nesten jorda rundt, ankommer Kjelstrup endelig England. Der blir han raskt innrullert i kompani Linge. I oktober 1942 kaster han seg ut over Hardangervidda i fallskjerm, som en del av Grouse i forbindelse med Freshman-aksjonen. Under operasjon Gunnerside i 1943 er han en del av dekningsgruppen. 

Etter operasjonen er Kjelstrup blant de som blir igjen i Norge. Sammen med Knut Haukli, overvintrer han på Hardangervidda under svært vanskelige forhold og jobber videre med å bygge opp motstandsgrupper i området. Kjelstrup reiser tilbake til England høsten 1943. Høsten 1944 blir han tatt ut til å være med i operasjon Sunshine. Kjelstrup er sjef for operasjonens undergruppe “Starlight”, som omfattet Kongsberg og Numedal. 

Knut Haugland
(1917–2009)

Knut Magne Haugland blir født på Rjukan. Etter artium på engelsklinja, begynner han i 1938 på radiolinja ved Ingeniørvåpenets befalskole i Oslo. Han blir sersjant, og innkalt til tjeneste i bergartilleriet bataljon nummer 3 på Setermoen i februar i 1940. Som sjef for bataljonens radiotropp, tjenestegjør han på Narvik-frontene under kampene i 1940. 

Etter å ha forsøkt å opprette illegal radiovirksomhet i Norge, flytter Haugland til England i slutten av 1941. Her blir han tatt opp i Kompani Linge. Haugland er radiotelegrafist i gruppa Grouse under operasjon Freshman i 1942. Under Gunnerside i 1943, blir han igjen på fjellet for å rapportere resultatet til London. 

Etter aksjonene begynner Haugland å utdanne radiotelegrafister for Milorg. Høsten 1943 blir han arrestert, men klarer å flykte. Han bygger opp radiostasjoner og utdanner radiotelegrafister helt til han flytter til England i 1944. Her fortsetter han å bygge samband for hjemmestyrkene, som til slutt omfatter 110 nye radiostasjoner. Etter krigen blir Haugland værende i forsvaret, men tar permisjon i 1947 for å bli med som telegrafist på Thor Heyerdahls Kon-Tiki-ekspedisjon. I 1990 blir han bestyrer for Kon-Tiki-museet, og i 1991 styreformann.

Claus Helberg
(1919–2003)

Claus Helberg blir født på Rjukan, og går på samme skole som Jens-Anton Paulson, Knut Haugland og Einar Skinnarland. Vinteren 1940 gjennomfører Helberg rekruttskolen, og ved invasjonen 9. april går han på ski gjennom Nordmarka for å slutte seg til de norske styrkene. Helberg blir tatt til fange, men klarer å rømme til Sverige kort tid etterpå. Dette blir ikke siste gang Helberg blir arrestert under krigen, og heller ikke siste gang han klarer å rømme. 

I Sverige får Helberg kontakt med Special Operation Executive (SOE) og arbeider for den britiske legasjonen i Stockholm. I perioden 1940-41 har han flere etterretningsoppdrag i Norge. I 1942 reiser Helberg til Storbritannia, og blir tatt opp i Kompani Linge. Samme år blir han tatt ut til å delta i gruppa Grouse under operasjon Freshman. Under operasjon Gunnerside i 1943 finner Helberg stedet for å krysse Vemork-juvet, og er med i dekningspartiet. Etter aksjonen reiser Helberg tilbake til Storbritannia og blir i 1944 med i operasjonen Sunshine. 

Helberg hadde i 1938 begynt å jobbe i Den Norske Turistforeningen. Etter krigen gjenopptar han arbeidet i DNT, og fortsetter med det resten av sitt yrkesaktive liv.

Joachim Rønneberg
(1919–2018)

Joachim Rønneberg blir født i Ålesund. Han er bare 20 år gammel når krigen kommer til Norge. I mars 1941 reiser han til England med en fiskeskøyte. Her melder han seg for Martin Linge, sjefen for Kompani Linge. I England deltar han på en serie kurs, og blir den første norske instruktøren i sprengning og sabotasje ved det britiske treningssenteret.

Høsten 1942 blir Rønneberg utpekt som leder av sabotasjegruppen Gunnerside, som skal forsøke å sprenge tungtvannskjelleren på Vemork. Rønneberg er yngst av de 11 sabotørene, kun 23 år gammel, men alle er enige om at han er den rette mannen for jobben. Natten mellom 27. og 28. februar leder fenrik Rønneberg selve angrepet, og gjennomfører det som i ettertid skal bli kalt den mest vellykkede sabotasjeaksjonen under andre verdenskrig.

Etter aksjonen drar Rønneberg og flere andre i gruppa mot Sverige. Turen på ca. 450 kilometer tar dem 14 dager. Fra Sverige drar de raskt tilbake til England. Etter krigen får Rønneberg flere utmerkelser for sin innsats, blant annet Krigskorset med sverd og St. Olavsmedaljen med ekegren.

Rønneberg var forkjemper for utgravingen av tungtvannskjelleren på Vemork, og får se det første spadetaket via Skype høsten 2017.

Knut Haukelid
(1911–1994)

Knut Haukelid blir født i Brooklyn, New York. Foreldrene er norske, og familien flytter tilbake til Norge når Haukelid og tvillingsøsteren er 2 år. Knut går på barneskole i Norge, videregående i USA og studerer ved universitetet i Oslo og Berlin. Når krigen kommer til Norge, er Haukelid i Trondheim. Han reiser sørover for å slutte seg til de norske styrkene på Østlandet. Høsten 1941 er Gestapo på sporet av ham. Han drar til Storbritannia, og blir innrullert i Kompani Linge som sersjant.

Familien til Haukelid eier mange eiendommer på Hardangervidda, og han er derfor godt kjent der. Det er meningen at Haukelid skal være med Grouse i 1942, men han blir skadet like før avreise til Norge. Under operasjon Gunnerside er Haukelid nestkommanderende, og leder dekningsgruppa. Etter sabotasjeaksjonen blir han igjen på fjellet sammen med Kjelstrup for å bygge opp motstandsorganisasjoner i området. 

Tidlig i 1944 blir det klart at tyskerne vil avslutte tungtvannsproduksjonen og transportere beholdningen og utstyret til Tyskland. Haukelid får i oppdrag å forhindre dette. Den 19. februar senkes DF Hydro på Tinnsjøen med hele sin tungtvannslast. Etter et kort opphold i Sverige, reiser Haukelid tilbake til Norge og arbeider med å bygge opp Vargbase i Vinje og Bykle. Haukelid blir i forsvaret etter krigen, og spiller seg selv i filmen “Kampen om tungtvannet” fra 1948.

Fredrik Kayser
(1918–2009)

Fredrik Kayser blir født i Fana i Bergen. I 1938 gjennomfører han førstegangstjenesten, og melder seg som frivillig på finsk side i vinterkrigen i 1939. Deretter deltar han i kampene i Norge i 1940. Høsten 1941 drar Kayser til England og slutter seg til Kompani Linge. Romjulen 1941 er han med på kommandoraidet mot Lofoten. 

Høsten 1942 blir Kayser plukket ut til å være med på operasjon Gunnerside. Natt til 28. februar i 1943 er han en del av sprengningsgruppa. Han har som oppdrag å beskytte Joachim Rønneberg som bærer sprengstoffet. Etter aksjonen flytter Kayser til Sverige, og derfra tilbake til England. I september 1944 er han leder for en aksjonsgruppe som skal senke et tysk skip i Måløy havn, men sabotørene blir oppdaget og må flykte før de får gjennomført oppdraget. 

Fra høsten 1944 er Kayser nestkommanderende for Bjørn West, en styrke på 250 mann med base nord for Bergen. Styrken havner i aktive kamper mot den tyske okkupasjonsmakten i april og mai i 1945. Kayser ønsker ikke å fortsette i hæren etter krigen, men søker i stedet en karriere i næringslivet. Han er også aktiv i Bjørn West, en forening av veteraner fra Bjørn West-basen. I 1948 spiller han seg selv i filmen “Kampen om tungtvannet”.

Kasper Idland
(1918–1968)

Kasper Idland er fra Figgjo utenfor Sandnes. Han tar underoffisersskolering i Kristiansand og når graden sersjant i 1937. Når krigen kommer til Norge jobber Idland i postverket, men blir med i de norske styrkene på Sviland og deltar i kampene i Dirdal 9. og 10. april 1940. Han blir tatt som krigsfange og holdes på Madla leir, men blir senere løslatt. I september 1941 drar Idland til Storbritannia hvor han slutter seg til Kompani Linge. Idland deltar i kommandoraidet mot Lofoten i romjulen 1941.

Under operasjon Gunnerside i 1943 er Idland en del av sprengningsgruppa. Hans jobb er å beskytte Birger Strømsheim, som bærer det andre settet med sprengstoff. Idland og Strømsheim mister kontakten med Rønneberg og Kayser, og beslutter å knuse et vindu for å få Strømsheim inn i tungtvannskjelleren. Idland blir igjen på utsiden og holder vakt. Etter sprengningen flykter han som planlagt til Sverige sammen med fire andre fra operasjonen. Det er en avstand på 500 km og er anslått til å ta 10 dager. De bruker 14. 

Etter sabotasjen på Rjukan er Idland aktiv i Egersund som en del av motstandsgruppen Vestige IV. Målet er å sabotere skipsfarten. Gruppen gjennomfører aldri noe sabotasje, men brenner ned Bjerkrem leir i januar 1945. Fra mars 1945 er Idland leder for motstandsgruppen Varg i Setesdal. Etter krigen bor han i Stavanger til 1955. Da flytter han til Huntington i New York.

Hans Storhaug
(1915–1995)

Hans Storhaug er fra Rena, og kjemper mot de tyske styrkene på Solør 18. april 1940. I desember 1940 drar han fra Ålesund til Skottland, hvor han blir med i Kompani Linge. Romjulen 1941 er han med på kommandoraidet mot Lofoten. 

Storhaug får i løpet av sin tid i Skottland kallenavnet “kyllingen”. Han driver nemlig med litt krypskyting, og en dag kommer det en oppsynsmann til leiren. Oppsynsmannen leter etter en tjuvjeger som han beskriver som en liten mann med stor nese og store føtter. “Just like a chicken”. Og dermed sitter kallenavnet. 

Under Gunnerside-operasjonen er Storhaug med i sprengningslaget og har som jobb å holde vakt mens de fire andre sprenger tungtvannskjelleren. Storhaug har blitt håndplukket av Joachim Rønneberg for å delta i operasjonen. Dette fordi han er en glimrende skiløper, en erfaren friluftsmann og litt av en hardhaus. Disse kvalitetene kommer til nytte etter aksjonen, når han er sentral som kjentmann på den 500 km lange fluktruten. 

Fra Sverige drar han tilbake til England. I oktober 1943 deltar han i operasjon Grebe, hvor 3 av 6 menn dør etter å ha landet med fallskjerm i en frossen innsjø. Storhaug og de to andre overlevende kommer seg unna til Sverige. De returner til Norge i mars 1944, og opererer bak fiendenes linjer i Østerdalen til krigen er over. I 1948 spiller Storhaug seg selv i filmen “Kampen om tungtvannet”.

Birger Strømsheim
(1911–2012)

Birger Strømsheim er fra Ålesund, og arbeider før krigen som byggentreprenør. I 1941 flykter han sammen med kona Åse til Shetland for å delta i motstandsbevegelsen. Vel fremme i England blir han medlem av Kompani Linge. 

17. februar 1943 lander Strømsheim sammen med resten av Gunnerside på Hardangervidda. Få dager senere slår de seg sammen med Grouse. Under Gunnerside-operasjonen bærer Strømsheim en ryggsekk med sprengstoff. Det samme gjør Grønneberg. Etter planen skulle hele sprengningsgruppa bortsett fra Storhaug inn i tungtvannskjelleren, men de kommer bort fra hverandre. Strømsheim må knuse et vindu for å ta seg inn i kjelleren. Det er kun Strømsheim, Rønneberg og Kayser som er inne i tungtvannskjelleren under Gunnerside. 

Etter operasjonen flykter Strømsheim til Sverige og derfra til England. I mars 1944 blir han og Rønneberg sendt til Tafjordfjellet for å delta i operasjon Fjeldfare, der planen er å ødelegge jernbaneforbindelsen på Raumabanen. 

I forbindelse med Strømsheims død i 2012 uttaler Joachim Rønneberg dette: “Birger var eldstemann i gruppa og var vel nesten som en far for oss. Han var en veldig rolig og avbalansert person som jeg satte enormt pris på”.