Norsk Industriarbeidermuseum

«La oss håpe det blir 40 år til neste gang!»

Ingen båttrafikk uten en slipp på Tinnoset som er ship-shape. Slik har det vært i mer enn 110 år på Tinnsjøen. Nå er det stor glede over at arbeidet med istandsetting av slippen er fullført med godt resultat. Det har vært et stort, krevende og kostbart prosjekt.

Slippen på Tinnoset er avgjørende for å kunne overhale og reparere de gjenværende fartøyene Storegut og Ammonia. NIAs rolle i renovering av slippen har omfattet både planlegging, oppfølging og deler av utførelsen. Slipp- og ferjeleieansvarlig Tom Kaafjeld ved Norsk industriarbeidermuseums avdeling Rjukanbanen har vært prosjektleder. Avdelingsleder Einar Gabrielsen ved Rjukanbanen har hatt et overordnet ansvar.

–  Det er mer enn 40 år siden sist slippen ble overhalt. Det er derfor ikke overraskende at omfanget av rehabiliteringen har utviklet seg underveis. Riksantikvaren har bevilget tilskudd til prosjektet gjennom tre år. Det har kostet i overkant av 20 millioner kroner, forklarer Gabrielsen.

Slippen ligger like øst for ferjekaia ved Tinnoset. Som teknisk innretning inntar den en selvskreven plass som signifikant objekt innenfor Rjukan-Notodden industriarv. Den består av bl.a. slippvogn, støttestag, rulleramme, skinnegang, tre-blokker (puter) og fire såkalte innsiktstårn. Den har en 161 meter lang rullebane som går ut i sjøen. På rullebanen ruller en ca. 113 meter lang ramme og oppå denne igjen en ca. 76 meter lang slippvogn. De trekkes langs rullebanen av et opphalingsspill med slippwire.

Også ny rulleramme

Utgangspunkt for prosjektet var overflatehandling av slippvogna, som innebar at den må løftes på land. Dét er i seg selv en stor og krevende operasjon. Arbeidet avdekket at det også sto dårlig til med det som lå under slippvogna. Når alle viktige deler av prosjektet nå er fullført, er det også kommet på plass ei ny rulleramme – en kostnad på sju millioner kroner. Det er ellers blant annet foretatt mudring i skinnegangen og fjernet løse masser, som er blitt håndtert i samsvar med dagens miljøkrav.

Arbeidet er utført i tråd med antikvariske prinsipper, men dette har bare unntaksvis vært dyrere enn mer moderne metoder. Malearbeidene har vært meget omfattende. Alt i alt er det flere årsverk arbeid som er utført. Noe av det er av nokså uvanlig karakter. –  Dykkere har ligget i vannet i ukesvis, forklarer Tom Kaafjeld.

En gjenstridig Tinnsjø

Underveis har Tinnsjøen gjentatte ganger bydd på både ventede og uventede utfordringer. – I en periode hvor vi trengte lav vannstand ble Iøsningen å ta i bruk en gravemaskin for å holde trevirke under vann slik at det kunne festes på riktig måte.

En viktig del av prosjektlederens arbeid har vært å samordne de forskjellige jobbene som skulle utføres. – Nå puster vi lettet ut, fastslår Kaafjeld. Noe mindre trearbeid gjenstår å utføre, både ved slippen og ferjeleiet. Det kan sannsynligvis være ferdig før vinteren setter inn.

For M/F Storegut er det helt påkrevet å komme på slippen for inspeksjon, slik at ferja kan sertifiseres for turisttrafikk i sommerukene. Storegut er både toppunktet og endepunktet i en mer enn 150 år lang historie om båttrafikk på Tinnsjøen.

Mer enn 150 år

Helt siden 1864 har det vært dampskipsrute fra Tinnoset til Sigurdsrud i nordenden av innsjøen. Alt ble endret med jernbanen og industriens inntog i årene rundt 1909. Hydros jernbaneferjer trengte både et mer solid ferjeleie og en stor slipp. Tinnoset ble enda mer sentralt som knutepunkt med utvidelsen av trafikken på Tinnsjøen fra 1929. Tog og ferjer kom og gikk minst fem ganger daglig. Det kunne være hundrevis av passasjerer. Særlig i forbindelse med høytider og ferier var det stor trafikk.

Lyn, krig og kongelige

Tida fylles mest av hverdagslige hendelser, men også noen dramatiske. Maskinhuset ble en gang rammet av lynnedslag; wiren på slippen røk og slippvogna fór på vannet, der den brakk i to. Store reparasjoner måtte til, men den tyngste oppgaven – å heise slippvogna opp og dra den på land – ble løst med hjelp av Ammonia og en kran om bord.

I aprildagene 1940 ble deler av ferjeleiet sprengt i stykker – ikke for å stanse Wehrmachts framrykking, men for å avverge flere angrep fra norske soldater mot de tyske troppene som var ankommet Gransherad. Ødeleggelsene viste seg snart å være et hinder for okkupasjonsmakten, så det varte ikke lenge før nødvendig reparasjonsarbeid var utført.

Både kongelige og annet fint folk har i årenes løp passert Tinnoset. I 1961 var det Sjahen av Iran og dronning Faradiba som kom med ferja og reiste videre med ventende kongevogn på stasjonen. Veistubben fra ferjeleiet til stasjonen går fortsatt under navnet Faradibaveien.

Tekst: Trond Aasland

 

Du vil og like