fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Grunnsteinen for Tungtvannskjelleren er lagt – en stor dag!

I dag 5. august 2020 ble grunnsteinen lagt ned for det nye sikrings- og museumsbygg over Tungtvannskjelleren på Vemork.

Det ble en flott seremoni og taler ved kultur- og likestillingsminister Abid Raja, riksantikvar Hanna K. Geiran og fylkesordfører Terje Riis-Johansen.

Direktør Runar Lia Ved NIA ønsket gjester velkommen og fortalte om prosjektet.

Lokalhistoriker Tor Nicolaysen tok alle med i grupper på omvisning i den historiske kjelleren.

Norsk Industriarbeidermuseum (NIA) er nå i gang med å  bygge et sikrings- og museumsbygg over ruinene av Tungtvannskjelleren, stedet for den mest kjente sabotasjeaksjonen under 2. verdenskrig i Norge.

Tungtvannskjelleren var en del av Hydrogenfabrikken på Vemork. Bygget ble tegnet av arkitekt Thorvald Astrup og bygget av Norsk Hydro i løpet av 9 måneder. Det var et ruvende funkisbygg med grå betongflater brutt av sammenhengende vindusrekker i syv av byggets åtte etasjer.

Under 2. verdenskrig var tungtvannet en viktig del av det tyske atomprosjektet. De allierte fryktet at tyskerne skulle utvikle en atombombe, og dette var bakgrunnen for tungtvannsaksjonen i 1943. Natten til 28. februar 1943 tok 3 sabotører seg inn i fabrikken og sprengte produksjonsutstyret. Hydrogenfabrikken fortsatte med produksjon av hydrogen og tungtvann etter krigen frem til 1971. Fabrikken ble revet i 1977 og området ble dekket til.

Hydrogenfabrikken med tungtvannsanlegget sammen med det gamle kraftanlegget på Vemork ble fredet av Riksantikvaren i 2015.
Samme år startet utgravingsprosjektet «Jakten på Tungtvannskjelleren», og selve kjelleren ble funnet omtrent intakt høsten 2017.

Bygget skal være ferdig høsten 2021.

– Det er virkelig en stor ære å stå her i dag, sier direktør Runar Lia fra NIA .

Det er nå ganske nøyaktig tre år siden vi startet prosjektet «Jakten på tungtvannskjelleren» og arkeologene fra Telemark fylkeskommune fulgte med på hvert eneste tak gravemaskinene tok.

Det var i sin tid Joachim Rønneberg, lederen for aksjonen mot tungtvannsproduksjonen i 1943, som tok til orde for å markere hvor fabrikken foran kraftverket på Vemork lå;

«vi var aldri inne i kraftverket, poengterte Rønneberg og fortsatte; Kan dere ikke i hvert fall markere ytterpunktene for den store fabrikken, så besøkende får et riktig bilde av hvor vi utførte oppdraget».

Prosjektet har en samlet kostnadsramme på nær 76 millioner kroner!

Finansiering:

  • Kulturdepartementet
  • Klima- og miljødepartementet
  • Riksantikvaren
  • Vestfold og Telemark fylkeskommune
  • Tinn kommune
  • Sparebankstiftelsen
  • Yara
  • Flere andre private bidragsytere
  1. februar 2017, på 74 årsdagen for aksjonen, overtok  Norsk Industriarbeidermuseum prosjektet fra Telemark fylkeskommune.

Sporene etter 50 års industrihistorie er mange… Kjelleren er intakt og vi kan endelig formidle historien der den fant sted!

5. juli 2015 ble vår industrihistorie innskrevet på den prestisjetunge verdensarvlista som et forbilledlig eksempel på den andre industrielle revolusjon. Vi ønsker Point Arkitekter AS, Sweco Norge AS, A til Å Entreprenør AS, Bravida Norge AS, GK Inneklima AS – Lykke til med byggingen! Vi stoler på at dere gjøre deres beste, sier direktør Runar Lia, dette er virkelig den udødelige fabrikken!

Vi gleder oss til fortsettelsen

Du vil og like