fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Gaven fra russerfangen

Her kan du lese historien knyttet til en gave til gjenstandssamlingen på Norsk Industriarbeidermuseum gitt av Per Edvard Aakre. Historien er gjengitt med tillatelse.

Under krigen var det en del russiske krigsfanger på Rjukan. Det var når de passerte i området rundt Bøn skole, Storgaten og Sam Eydes gate at jeg så dem eller hadde kontakt med dem. Jeg er født 03.08.1936 og bodde under hele krigen i Storgaten 31a. I et uthus som nå er revet hadde vi høns, kaniner, poteter og annen dyremat.

Det var etter skoletid vi kunne treffe dem, en tropp på ca 30 mann. Da ropte vi: nå kommer KROATRA, – det var det vi kalte dem! De hadde store brune frakker som virket alt for store og subbet bakken. På bena hadde de sekkefiller og sko. På hode hadde de ørelappluer med en slags spiss, jeg kalte det russer luer. De hadde en subbete, fremoverbøyd gange, som om de gikk og sov. Denne troppen traff vi alltid i Skriugata. Vi stod på fortauet og beskuet troppen som ble bevoktet av to tyskere, en på hver side. Den armen som vendte mot oss hang rett ned og hånden viste at vi skulle legge noe i den. Jeg oppfattet hintet, tok snarveien til uthuset og tok noen kokte poteter og fikk lagt dem i handa til fangen før de rundet huset til urmakeren og subbet videre ned bakken i Delegata.

Senere fant jeg ut at det var på de dagene jeg sluttet tidlig på skolen at jeg kunne få gitt dem potetene. De vrei handa på en spesiell måte og potetene forsvant i frakkelomma på et blunk og var klar for flere poteter! Vaktene så nok hva jeg gjorde, men hindret meg ikke! Jeg var bare 7 år, men det var ikke vanskelig å tyde de takknemlige øynene til fangen som fikk potetene.

En dag, etter at jeg hadde gitt fra meg potetene, viser fangen et tydelig tegn til meg at jeg skulle komme bort til han. Jeg nøler, ser bort på tyskeren og går så bort til fangen. Mens de subber av gårde tar han opp noe fra frakkelomma. Det ser ut som en bordtennisrekkert, men har fugler rundt kantene som ved spesielle bevegelser får fuglene til å bevege seg som om de hakker i seg korn. Fangene lagde flotte dekorert smykkeskrin, men noe lignende som dette brettet hadde ingen sett.

Det ville vært hyggelig om dere kunne ha noen nytte av denne «russegaven» og fortellingen fra 1943.

– Med hilsen Per Edv. Aakre

Se gjenstanden her: Leketøy

Du vil og like