fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum
Laster Arrangementer

Bygningene på Heddal bygdetun

Heddal bygdetun er et friluftsmuseum som består av en samling verneverdige bygninger og inventar fra 1500 til 1930. Bygdetunet og gjenstandssamlingene eies av Heddal og Notodden museumslag, og driftes siden 2010 av NIA med driftstilskudd fra Notodden kommune. 
Heddal Bygdetun, Foto: NIA

Arbeidet med å få i stand et bygdetun startet i 1947 og det første bygget ble flyttet i 1950. Ideen var å redde noen av de mange falleferdige byggene i Heddal og omegn.

 

RAMBERGSTUGO

I 1950 kom Rambergstugo som den første bygningen til Heddal Bygdetun, hentet fra Nigard (nedre) Ramberg gård på Notodden.

Den eldste delen på Rambergstugo kan dateres tilbake til 1604. Da var huset en ettetasjes årestue med tre rom; gang (re), stue og soverom (kove). I ca. 1780 ble stua påbygget med en ekstra etasje.

I 1884 fikk Olav Hansson oppgaven å rosemale stua i 2. etg. Dette var en måte å vise sin klasse og rikdom på. Finstua ble kun brukt som gjesterom, og til høytider og festligheter som dåp, bryllup og begravelser. Du kan lese mer om den rosemalte stua her. 

 Rambergstugo. Foto: NIA

 

 

HAAVESTUGO

Haavestugo ble bygget i 1744 som gjestestue og feststue på gården øvre Haave i Lisleherad, Notodden.

Høsten 1950 ble gjestestua flyttet hit til Heddal Bygdetun. Huset ble i sin tid bygget som ei gjestestue, kun brukt av gjester, og til store tilstelninger som barnedåp, bryllup og begravelser. Stua har også et soverom i 2. etg. Hus i to etasjer var ikke vanlig her i området på denne tiden.

Bakerst i reet (gangen), var det toalett. Det skulle være staselig å komme på besøk til Haave, her var det til og med innendørs toalettfasiliteter.

Denne stua har også en «tvilling», som ble bygget på nabogården (nedre Haave gård). Tvilling stua står i dag på Norsk Folkemuseum i Oslo, og ble gitt som gave til Kong Oscar den 2. i 1881.

 Haavestugo. Foto: NIA

 

REISJÅFJOSET

Fjøset kommer fra Reisjå i Tuddal, og er fra 1730. Innvendig i fjøset er det tolv båser, samt én sengeplass.

 Reisjåfjoset. Foto: NIA

 

AAKRELØA

Aakreløa ble bygget i 1770. Før den ble flyttet sto den i veikanten midtveis mellom gårdene Stivi og Brekke i Heddal, ca. 4 km. vest for Heddal Bygdetun.

 Aakreløa. Foto: NIA

 

TVEITENLOFTET

Loftet fra gården Tveiten på Notodden ble bygget i ca. 1800.

Loftet har to etasjer, og skiller seg med det fra buret som kun har én etasje. Bygningen ble flyttet hit i 1956. Tveitenloftet er typisk for hvordan stabburene ble bygget i Telemark på 1700 og 1800-tallet.

 Tveitanloftet. Foto: NIA

 

VENGEBURET

Vengeburet kommer fra Nord-Sem i Heddal, og er datert til 1623. Stabburene i Heddal ble ofte bygget på denne måten.

 Vengeburet. Foto: NIA

 

HOLASTUGO

Holastugo ble bygget i ca. 1780, og sto på plassen Hola i Heddal, ca. 6 km. vest for bygdetunet. Stua er en typisk husmannsstue – i treroms stue med gang, stue og soverom.

I 1959 kjøpte museumslaget Holastugo av Bergit Hola som selv hadde bodd i huset hele sitt liv, til hun flyttet på gamlehjem i 1957.

 Hola. Foto: NIA

 

FYRILEIVSTUGO

Fyrileivstugo er sammenlignet med de andre byggene på tunet, et nybygg å regne. Huset er bygget i 1930 som en hyllest til den gamle kulturen og byggeskikken. Før stua kom til bygdetunet i Heddal i 1989, sto den i Holmenkollen i Oslo.

Koblingen til Heddal er rosemaler og treskjærer Olav Fyrileiv fra Heddal som i 1930 fikk jobben med å lage innredningen og rosemale det som da het Kongshemstugo.

Stua er et flott minne over Olav Fyrileiv og den gamle rosemalekulturen som hadde sin storhetstid på 17 og 1800 –tallet.

Olav Fyrileiv hadde en aktiv karriere som strakk seg over 80 år. Han var en viktig tradisjonsbærer av den gamle folkekunsten. Fyrileiv døde i 1975, 100 år gammel

 Fyrileivstug. Foto: NIA

 

SUSRUDBURET

Også husmannen hadde et stabbur. Buret ble bygget i 1810 og hentet fra husmannsplassen Susrud på Notodden.

Sammenlignet med stabburet på en storgard, er «husmannsburet» av svært beskjeden størrelse, men den ble som på bondegården benyttet til å oppbevare mat.

 Susrudburet. Foto: NIA

 

LINDEMLØA

Lindheimløa er fra husmannsplassen Lindheim i Hjartdal bygget i ca. 1600.

Det sies at Lindheim skal ha fått navnet etter sønnen til presten Lind, som skal ha ryddet en husmannsplass i Hjartdal.

Løa er laget som løene på en gård, med låvebru opp til treskerommet, og med lagerrom på hver side. Men selve størrelsen på løa viser klasseforskjellen.

 Lindheimløa. Foto: NIA

 

SU-GVÅLA STALLEN

Stallen fra Su- Gvåla på Notodden ble bygget i 1750. Den har ett rom for hestene, og har et høytrev (høylager) over.

Fôret ble fraktet opp ei trapp til trevet og kastet ned til hestene gjennom en glugge i taket. Hesten var viktig i gårdsdriften, og fikk det beste høyet.

 Su-Gvåla Stallen. Foto: NIA

 

BUSNESSTUGO

Busnesstugo ble bygget på begynnelsen av 1500 –tallet. Stua var fra starten ei årestue – et treroms hus, uten vinduer. Den hadde ildplassen (åren) midt i stua, og med hull i taket for røyken.

På 1700 –tallet ble stua påbygget med en 2. etasje. Siden ble huset kledd med bord utvendig.

Om man studerer bygget, ser man stor forskjell på tømmeret og byggeteknikken i det gamle, mot den nyere 2. etasjen.

Da stua ble flyttet og satt opp på Heddal bygdetun i 1981, måtte mye tømmer byttes på den gamle bygningen. Kledningsbordene ble ikke med da stua ble satt opp igjen.

 

 Busnesstugo. Foto: NIA