fbpx
Norsk industriarbeidermuseum

Restaurering av Lysbueovnen – del av monumentet foran Rjukanhuset

Lysbueovnen på Rjukan ble satt på sokkel av Hydro i 1942 eller 1943. I denne artikkelen fra Henrik Thomsen blir du bedre kjent både med kunnskapen vi har om denne skjoldovnen og hvilke spørsmål vi stiller mens restaurering av monumentet gjennomføres.

Lysbueovnens opprinnelse og oppbygging

I 1914 bestilte Rjukan Salpeterverk 34 sett med skjold til Birkeland-Eyde ovnene fra Christiania Staalverk i det som den gang het Kristiania. Leveransen til Rjukan sto ferdig i begynnelsen av 1915 og lysbueovnene ble montert i Ovnshus II, Såheim – hvor de var i drift inntil 1940.

Disse lysbueovnene var fremstillt av stålstøpegods, stålplater, kobber, aluminium og chamottestein. En komplett, driftsklar Birkeland-Eyde-ovn veide omkring 15 tonn.

 

Den skjematiske tegningen viser ovnens store todelte skjold av stålstøpegods med et magnetskjold (1) og jernkjerne montert på hver side (3). Hver av jernkjernene var utstyrt med en magnetspole (4) som hadde viklinger av enten kobber eller aluminium. Vinkelrett på jernkjernene satt to vannkjølte elektroder (5) laget av kobberrør, hvis innbyrdes avstand og stilling kunne reguleres med hvert sitt håndhjul (6). Ovnen var forsynt med henholdsvis 5000 volt vekselstrøm til elektrodene (7) og likestrøm til elektromagnetene (4).

Tegningen viser ikke ovnens innmat med ildfaste chamottestein. – Formålet til steinen var å danne et ildfast kammer rundt elektrodene der lysbuens skiveformede flamme (8) kunne varme opp luften til omkring 3000 oC. De spesialframstilte chamottesteinene inneholdt dessuten kanaler og huller som ledet luften rundt i ovnen på en bestemt måte.

 

Industriprosessen: Fra luft til kunstgjødsel

Ved oppvarming av lufta ble nitrogen og oksygen omdannet til nitrogenoksid som videre ble oksidert til nitrogendioksid. Denne gassen kunne oppløses i vann – dette ble gjort i de store syretårnene som var laget av granitt. Produktet ble salpetersyre, som deretter ble blandet med kalkstein og ga produktet Norgessalpeter. Dette var varen Hydro solgte internasjonalt.

 

Noen spørsmål restaureringa har gitt oss

Denne lysbueovnen ble utfaset omkring 1940, og det er i dag mye kunnskap rundt den som er ukjent for oss. Ja, det finnes historiske arkivdokumenter, bilder og tegninger, men mange opplysninger om Birkeland-Eyde-ovnens bruk og drift mangler. Vi stiller flere spørsmål hvor vi ennå ikke har svar: Hvordan ble ovnen tent eller startet opp, og hvordan ble lysbuen inne i ovnen regulert? Lagde ovnen en spesiell lyd da lysbuen ble tent og deretter brant riktig? Skulle lysbuen ha en spesiell farge som man kunne observere gjennom sideåpningene? Hvilken betydning har elektrodenes innbyrdes stilling, som kunne justeres med de to håndhjula? Hvordan ble høyspenningen og likestrømstilførslen til elektromagnetene regulert?

 

Planen er at restaurering av monumentet skal være ferdig i løpet av høsten 2019. Da vil den framstå med den fargen som den hadde, da den ble stilt opp på sokkelen foran Rjukanhuset på 1940-tallet.