fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Odd Henning Schultz – fotograf og arkivar

I magasinene på Vemork er det utallige hyllemeter foto- og arkivmateriale etter Odd Henning Schultz. Noe av det har blitt avlevert av Odd Henning selv for flere år tilbake og noe har blitt levert av hans familie etter hans død. Men hvordan ble alt dette materialet til, og hvorfor havnet det på museum?

Odd Henning var en aktiv og engasjert mann i sitt lokalmiljø. Han begynte tidlig i sitt liv med å skrive og dokumentere alt han drev med. Da han flyttet til Rjukan i 1957 med kone og to barn begynte han å engasjere seg i et Rjukansamfunn i endring. Gjennom sitt liv tok han vare på alt han produserte, både gjennom sitt arbeid og som engasjert i forskjellige verv. Odd Henning var en særlig strukturert mann og alt han produserte av dokumenter og fotografier ble nøye ordnet i et arkivsystem som han laget en arkivnøkkel for.

Fotoarkivet

I 1989 ble Odd Henning pensjonist og han bestemte seg da for å levere fra seg alle bilder han hadde tatt i sitt virke som redaktør for “Hydro magasinet”. For et museum som skal ta vare på historien for fremtidige generasjoner var dette materialet et fantastisk stykke arbeid. Ikke bare var det fotografier som dokumenterte veldig mye av Hydros historie og andre lokale Rjukan hendelser, men det var også sirlig ordnet med en egen katalog der det var skrevet på hva motivet var, hvem som var avfotografert og datering. Når museet begynner å jobbe med et slik fotoarkiv, er det til uvurderlig hjelp for oss at vi kan støtte oss på fotografens egen katalog. I tillegg kan vi også se en del bilder gjengitt i Hydro magasinet og kan få tilleggsinformasjon fra artiklene i bladet.

Arbeidet med fotoarkivet etter Odd Henning er nå snart i en sluttfase. Det er katalogisert 6200 fotografier, 2752 av disse er publisert på DigitaltMuseum. Rettighetsproblematikk er grunnen til at ikke alle bilder er publisert for allmenheten. Åndsverkslovens paragraf 45C fastsetter at man har “retten til eget bilde”. Det betyr blant annet at ingen kan publisere et bilde av deg uten at du har samtykket til det selv eller det er minst 15 år siden en avfotografert person er død. Det er derfor en omfattende jobb å sjekke ut med personer om de tillater en publisering eller om personen er “falt i det fri” ved at det er over 15 år siden personen er død. Vet du at du er fotografert av Odd Henning så setter vi derfor veldig pris på om du tar kontakt med oss for å gi oss en tillatelse til publisering.

Følg disse lenkene for å se Odd Hennings fotografpost og hans publiserte fotografier.

Dokumentarkivet

Da Odd Henning døde i 2015 ble NIA kontaktet av hans kone og døtre. Kunne museet kanskje være interessert i det arkivmaterialet han hadde etterlatt seg? Etter en befaring av materialet ble det besluttet at dette var viktig dokumentasjon som museet ønsket å bevare for ettertiden. Her var det dokumenter fra “Rjukansituasjonen”, om stiftelsen av Sosialistisk Folkeparti og lignende. Dokumentene ga gode tidsbilder på situasjonene Rjukansamfunnet stod i.

Under katalogiseringen av arkivet ble den opprinnelige arkivnøkkelen til Odd Henning benyttet. Dermed bevarte museet hans opprinnelige proveniens til materialet. Hele arkivet er ordnet og ligger ute på Arkivportalen. Her kan man se hvordan arkivet er delt opp etter tematikk som for eksempel geografi, livssyn, politikk, egne brev og journaler. Altså et veldig bredt sammensatt arkiv, med alle Odd Hennings interessefelter nedtegnet i et arkiv.

Du kan se arkivet her.

Bevaringsverdig?

Hva er det da som gjør at museet bestemmer at dette materialet har en verdi for ettertiden? I dette tilfellet så var det en enkel avgjørelse for museet å ta. Materialet var godt ordnet, det hadde mye meta informasjon og det har en verdi utover det rent familiære. Arkivet beskriver en tid og et samfunn i endring og fotografiene dokumenterer et industrikonserns små og store hendelser gjennom flere tiår.

Du vil og like