fbpx
Norsk industriarbeidermuseum

Fem gjenstander fra bedriftshelsetjenesten på Herøya

En surstoffmaske fra 1938 og en «hjemmegjort» støtteskinne ble på 1980-tallet samlet inn til det nyoppretta museet på Herøya industripark. I dag er det Norsk industriarbeidermuseum som forvalter samlingen med flere tusen gjenstander fra Norsk Hydros virksomhet i Porsgrunn.

Gjenstandene kommer fra det tidligere bedriftshistoriske museet som lå i kjelleren under kantina i en av fabrikkbygningene. Museet ble etablert på starten av 1980-tallet av hydropensjonistene Gudleif Gjestland og Hans Th. Landstad. Fra start var målet å samle inn gjenstander fra Hydro for det som med tiden kunne bli et eget museum. Og et museum ble det! Allerede i 1986 hadde de to samlet inn og registrert over 1500 gjenstander. Da Norsk Hydro solgte Herøya industripark ble det i 2015 bestemt at museumssamlingen, sammen med papir- og fotoarkiv skulle flyttes til Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan.  

Katalogbeskrivelsen fra det tidligere museet gir oss viktig informasjon om gjenstandene som Gjestland og Landstad samlet inn. Om de fem gjenstandene valgt ut her leser vi blant annet at de er tilknyttet bedriftshelsetjenesten og i hvilket årstall de kom inn til museet. Surstoffmasken ble registrert inn i 1988 og er fra 1938 da Einar Samuelsen var diakon for helsetjenesten. Det opplyses at masken med fuktflaske ble benyttet for tørre slimhinner. En av de andre gjenstandene er støtteskinnen i aluminium for underarm og hånd. I denne katalogbeskrivelsen kan vi lese at den trolig er produsert av Hydro selv for den ser tydelig «hjemmegjort» ut og mangler blant annet hull for å tre lisser igjennom.  

Det er mange gjenstander å finne som kommer fra bedriftshelsetjenesten i samlingen. Og det er nok ikke uten grunn. Helsetjenesten ble etablert allerede på 1930-tallet og fikk sin aller første bedriftslege da Eyvind Thiis-Evensen ble ansatt i 1940. Som bedriftsoverlege og senere konsernoverlege var Thiis-Evensen sentral i utviklingen av arbeidsmedisin i Norge. Helsetjenesten hadde tre hovedoppgaver allerede fra starten. De skulle drive førstehjelp ved ulykker, utføre regelmessige helsekontroller av alle bedriftens ansatte og funksjonærer, og overvåke helseforholdene på arbeidsplassen. Arbeidsforholdene ved de ulike fabrikkene kunne være direkte helsefarlige, og vi finner mange gjenstander tilknyttet HMS. Et hørselsvern brukt i nitrogenlaboratoriet fra 1950 er en av disse. Det er også en gammel type av «dräger» munnbitt i rød gummi med neseklype som ble brukt i magnesiumfabrikken fra 1950. I katalogbeskrivelsen opplyses det om at den har tilkoblingsforskuring for filterpatron, og at munnbittet er av den eldste typen brukt ved fabrikken. Videre står det at helsestasjonen har gjort prøver med slike munnbitt for å undersøke hvilken uheldig virkning de eventuelt kan ha for tannstillingen til de ansatte.  

De fem gjenstandene var nylig utstilt i verket Forget me not (2019) i separatutstillingen til Charlotte Thiis-Evensen på Telemarksgalleriet. En Utstilling som omhandlet folks forhold til arbeid og arbeidsplassen. En sentral person i utstillingen var Eyvind-Thiis Evensen, kunstnerens bestefar. I årene som kommer vil Norsk industriarbeidermuseum fortsette jobben med å registrere og avfotografere de flere tusen gjenstandene fra det tidligere museet slik at de blir tilgjengelige. Da kommer det godt med at samlingen allerede har en veldig god katalogbeskrivelse. 

Du vil og like