fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Hva har vi her? – arkivet

«Hva har vi her?» kan være noe rart, morsomt eller spennende fra våre samlinger. Det kan være en person eller et objekt. Det er en historie vi ønsker å trekke spesielt fram, eller kanskje vi trenger hjelp av deg? Under finner du arkivet over tidligere «Hva har vi her?»-saker.

Gjenstander fra Hydrogenfabrikkens kjeller

I den utgravde kjelleren er det en god del gjenstander. Noen ble knust i rivningsprosessen i 1977, mens andre gjenstander faktisk har god tilstand. Men hva er de ulike gjenstandene og hva har de vært brukt til?

17. mai feiring i 1934

17. mai 2020 kommer nok til å gå inn i historiebøkene. Feiringen vil ikke foregå slik vi har blitt vandt til, med barnetog, korps, pølser, is og fest. Siden den tradisjonelle feiringen i år ikke kan gjennomføres tenkte vi å ta dere med på et lite historisk tilbakeblikk på 17. mai feiringen i Notodden i 1934. Den følgende teksten er et utdrag fra Telen fredag 18. mai 1934.

En arbeiderbevegelses stiftelseprotokoll 1906

En viktig del av norsk arbeiderhistorie er etableringen av en fagforening på en arbeidsplass.

Foto fra en påske

Dersom man søker på ordet «påske» i NIAs fotosamling får man opp 111 treff fra Tinn, Vinje og Notodden. Kan disse bildene si oss noe om hvordan vi vanligvis har feiret påske?

En kiste som ble til to

Alle objektene museet har i sine samlinger bør ha en bruks og opphavs historikk og en beskrivelse knyttet til seg, men det er langt i fra tilfelle på alt museet har i sine samlinger pr. i dag. Derfor er vi avhengig av at publikum kommer med tilbakemeldinger når de ser ting de kjenner igjen eller har en fortelling om. Dette gir objektene en kontekst, en historie, som kan videreformidles til våre etterkommere.

1932 – Festsang for kvinnelig ordførerkandidat

I anledning 8. mars er det grunn til å minne på at politisk kamp i egne kvinneorganisasjoner har et opphav i begynnelsen av forrige århundre, og hadde mange ulike, lokale utspring. Forløperen til Arbeiderpartiets kvinneforening på Rjukan ble etablert i 1911, og var i mange tiår en av de viktige organisasjonene i det lokale partiet. […]

Visittkortfotografi – hva var det egentlig?

En visitt er definert som et kort og formelt besøk, altså et opphold som ikke skal vare lenge. I første halvdel av 1800-tallet opplevde de bedrestilte en utfordring til hvordan de skulle kombinere en formell visitt med den lukkede familiære sfæren. De bedrestilte ville gjerne knytte nye sosiale bånd, men uten at de skulle risikere å måtte forholde seg til de lavere stilte sosiale klassene i samfunnet. Man skulle kun menge seg med de i samme sosiale klasse som en selv. Løsningen ble et strengt regelbundet regime på nettopp visitter. Det ble skrevet strenge retningslinjer for de korte og formelle møtene mellom mennesker på likt sosialt nivå i samfunnet. Disse ble publisert i «skikk og bruk» bøker fra 1800-tallet. 

Fem gjenstander fra bedriftshelsetjenesten på Herøya

En surstoffmaske fra 1938 og en «hjemmegjort» støtteskinne ble på 1980-tallet samlet inn til det nyoppretta museet på Herøya industripark. I dag er det Norsk industriarbeidermuseum som forvalter samlingen med flere tusen gjenstander fra Norsk Hydros virksomhet i Porsgrunn.

Jernbaneungenes juletrefest 1959

Rjukanbanens Funktionæres Forening ble stiftet i 1909, snaue to måneder etter åpningen av Rjukanbanen. Foreningen hadde sitt navn frem til 1921, da byttet den navn til Rjukanbanens forening. Medlemmene i foreningen var alle ansatt ved jernbanen.

Trulseburet og kjerringbytte

Trulseburet eies av Tinn kommune og står på Tinn Museum. Buret er fra gården Holte i Gausetbygda og er antagelig fra ca. 1560. Bygget har en lang historie før det ble flyttet til Tinn museum i 1948, blant annet stod den på Fiskheim før den ble flyttet til Holte. Ola som eide buret først bodde på Fiskheim og kjøpslo bur mot kjerring da hans egen kone lå for døden.

Reklame og glassplater

I dag blir all reklame for norske butikker produsert på databasert programvare. Det er uendelig med muligheter i denne programvaren til å legge på filter, animasjoner, figurer, skrift og en lang rekke andre ting. Det kan enkelt endres dersom mottaker ikke er fornøyd og dagens reklame bærer også preg av å være raskt utskiftbar. Men hvordan var det før?

Kvinnene bak linsa

På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var hver fjerde fotograf i Norge en kvinne. Kvinnene hadde et estetisk blikk og ble derfor sett på som godt egnede fotografer.

Se sauen her og kua

To fotografier fra Anne Dyrlands fotosamling av gården Nord-Vågen på Møsstrond. Vi ser blant annet Ola og Anne Vågen med Telemarkskyr og sau foran gamlestugo antagelig før den siste oppdemning av innsjøen Møsvatn i 1942.

Restaurering av Lysbueovnen – del av monumentet foran Rjukanhuset

Lysbueovnen på Rjukan ble satt på sokkel av Hydro i 1942 eller 1943. I denne artikkelen fra Henrik Thomsen blir du bedre kjent både med kunnskapen vi har om denne skjoldovnen og hvilke spørsmål vi stiller mens restaurering av monumentet gjennomføres.

Brann på industritomt, 1968

Har du informasjon om denne hendelsen?

Hvem er dette?

Det finnes mye foto i samlingen på NIA, noen ganger får vi inn foto uten noen informasjon men som allikevel vekker nysgjerrigheten veldig.