fbpx
Norsk Industriarbeidermuseum

Hva har vi her? – arkivet

«Hva har vi her?» kan være noe rart, morsomt eller spennende fra våre samlinger. Det kan være en person eller et objekt. Det er en historie vi ønsker å trekke spesielt fram, eller kanskje vi trenger hjelp av deg? Under finner du arkivet over tidligere «Hva har vi her?»-saker.

To luemerker fra NIAs samlinger

På Rjukanbanen brukte de ansatte uniformer som var like de som ble brukt i NSB. Men på luemerkene sto det NT – en forkortelse for «Norsk Transportaktieselskab».

Freshman-gjenstander

NIA har gjenstander som ble funnet der Horsa-glideren krasjlandet i Benkjafjellet ved Helleland 19.november 1942. Gjenstandene ble kjøpt inn av NIA i 1996 og skulle være en del av en utstilling. I dag kan noen av gjenstandene ses i utstillingen «Helter i Telemark» på Vemork.

Vindvoller

Hvis du ikke vet at de er der, kjører du kanskje på veien mot Rjukan der den går parallelt med jernbanen uten å tenke over jordvollene på siden av banen. De gjør ikke så mye av seg, men med en gang du legger merke til dem, er de tydelig noe annet enn tilfeldige hauger i landskapet.

Beredskapskoffert fra Herøya

Beredskapskofferten ble anskaffet av verneavdelingen ved Hydro Porsgrunn i 1940 og var i bruk frem til 1982.

Kvinnene i industrien

Industriens historiske viktige personer fremheves ofte som sterke og tydelige menn. Personer som har bidratt til å løfte frem industrien i Telemark er ingen unntak. Det er en lang liste over mannlige navn, hva de har oppnådd og hvilke firmaer de har startet. Men besto ikke industrien i Telemark også av noen sterke kvinner?

Arbeidet med ordningen av Tinn Museums arkiv

For en stund tilbake dro arkivarene på NIA ned til Tinn Museum for å hente ut det gamle arkivet etter Rjukan og Tinn Museum. Arkivet skal nå ordnes og klargjøres for 100-års jubileet til museet. I denne og noen følgende tekster senere i år har vi valgt ut noen go´biter fra dette arbeidet.

Rengjøring av jernbanespor

I forbindelse med at NIA bygger vernebygg over kjelleren til hydrogenfabrikken, er vi også pålagt av fylkeskommunen å ivareta skinnene som går inn i byggets første etasje.

Gull fra museets samling

Blekkhus i gull – 780 (18) karat med rike former og sisselering. Den står på tre ben og er dekorert med ulike stener som muligens er safirer, rubiner, smaragder, perler, citriner og sølv.

Et mysterium

Denne gjenstanden vet vi ikke hva har vært, men den er funnet inne på jernbanens anlegg og antas å ha en tilknytning til dette. Den er 81 cm lang og ser ut til å være sveiset sammen av to deler, der den ene er et flattjern som kanskje har vært et gammelt dørhengsel eller noe slikt. Kanskje er denne tingen unik. Kanskje er den lagd for en helt spesiell arbeidsoppgave? Eller kanskje er det noe mislykket eller ødelagt som noen bare har slengt fra seg?

To vognvisitørhammere

Dette er redskaper som er spesielle for jernbane, og utformet med tanke på én spesiell oppgave. De gamle jernbanehjulene hadde løse baner, eller ringer, og det var viktig at disse var hele og satt godt på. Vognvisitørens arbeid besto i å gå en runde og slå på alle hjulene mens toget sto stille, for å sjekke om alt var i orden. Det hørte han på lyden. Dette var enkelt og rutinemessig arbeid, men en viktig oppgave med tanke på sikkerheten.

Den ukjente assistenten

Flere har pekt på tospannet Sam. Eyde og Kristian Birkeland blant de viktigste aktørene til etableringen av Norsk Hydro, men de hadde mange personer rundt dem som ikke får like mye oppmerksomhet. En av dem var den obskure assistenten til professor Birkeland, Eivind Bødtker Næss.

En signallykt

En signallykt er en gjenstand med spesiell tilknytning til jernbanedrift. NIA har flere slike lykter, og alle er merket NSB. De var altså ikke spesielle for Rjukanbanen, men ble brukt på alle togstrekninger i landet. På den annen side var det ingen andre på Rjukan som brukte slike lykter, så de var samtidig spesielle og spesialisert for sitt bruk på jernbane.

En blå uniformsjakke

Gjenstander har kommet til NIA på mange slags måter. Noe er imidlertid felles for veldig mange givere, om de er anonyme eller kjente: De har tenkt at det er tingen som er viktig og verdifull, og de har ikke tenkt det samme om den kunnskapen de eventuelt har hatt om den.

Lunsj på toppen av en skyskraper

Fotografiet av en del arbeidere som spiser lunsj på en stålbjelke hengende høyt oppe i lufta i New York har blitt et ikonisk bilde. Det er sett av mange millioner mennesker, mange har også hatt det hengende på veggen i stua hjemme. Det har blitt produsert plakater og bilder som har blitt solgt over disk i så godt som alle land. Bildet av lunsjen er kanskje det mest kjente, men det finnes mange bilder i samme serie av de samme arbeidsmennene. De gjør halsbrekkende arbeid uten frykt for høyder eller noen sikring. Disse bildene er fra New York, men finnes det lignende bilder i NIAs fotosamling?

Den første emballasjen

Lokalt laga tretønner av gran var Hydros aller første emballasje. Selskapet hadde tønnefabrikker både på Notodden (1906) og Rjukan (1911).

Gjenstander fra Hydrogenfabrikkens kjeller

I den utgravde kjelleren er det en god del gjenstander. Noen ble knust i rivningsprosessen i 1977, mens andre gjenstander faktisk har god tilstand. Men hva er de ulike gjenstandene og hva har de vært brukt til?

17. mai feiring i 1934

17. mai 2020 kommer nok til å gå inn i historiebøkene. Feiringen vil ikke foregå slik vi har blitt vandt til, med barnetog, korps, pølser, is og fest. Siden den tradisjonelle feiringen i år ikke kan gjennomføres tenkte vi å ta dere med på et lite historisk tilbakeblikk på 17. mai feiringen i Notodden i 1934. Den følgende teksten er et utdrag fra Telen fredag 18. mai 1934.

En arbeiderbevegelses stiftelseprotokoll 1906

En viktig del av norsk arbeiderhistorie er etableringen av en fagforening på en arbeidsplass.

Foto fra en påske

Dersom man søker på ordet «påske» i NIAs fotosamling får man opp 111 treff fra Tinn, Vinje og Notodden. Kan disse bildene si oss noe om hvordan vi vanligvis har feiret påske?

En kiste som ble til to

Alle objektene museet har i sine samlinger bør ha en bruks og opphavs historikk og en beskrivelse knyttet til seg, men det er langt i fra tilfelle på alt museet har i sine samlinger pr. i dag. Derfor er vi avhengig av at publikum kommer med tilbakemeldinger når de ser ting de kjenner igjen eller har en fortelling om. Dette gir objektene en kontekst, en historie, som kan videreformidles til våre etterkommere.

1932 – Festsang for kvinnelig ordførerkandidat

I anledning 8. mars er det grunn til å minne på at politisk kamp i egne kvinneorganisasjoner har et opphav i begynnelsen av forrige århundre, og hadde mange ulike, lokale utspring. Forløperen til Arbeiderpartiets kvinneforening på Rjukan ble etablert i 1911, og var i mange tiår en av de viktige organisasjonene i det lokale partiet. […]

Visittkortfotografi – hva var det egentlig?

En visitt er definert som et kort og formelt besøk, altså et opphold som ikke skal vare lenge. I første halvdel av 1800-tallet opplevde de bedrestilte en utfordring til hvordan de skulle kombinere en formell visitt med den lukkede familiære sfæren. De bedrestilte ville gjerne knytte nye sosiale bånd, men uten at de skulle risikere å måtte forholde seg til de lavere stilte sosiale klassene i samfunnet. Man skulle kun menge seg med de i samme sosiale klasse som en selv. Løsningen ble et strengt regelbundet regime på nettopp visitter. Det ble skrevet strenge retningslinjer for de korte og formelle møtene mellom mennesker på likt sosialt nivå i samfunnet. Disse ble publisert i «skikk og bruk» bøker fra 1800-tallet. 

Fem gjenstander fra bedriftshelsetjenesten på Herøya

En surstoffmaske fra 1938 og en «hjemmegjort» støtteskinne ble på 1980-tallet samlet inn til det nyoppretta museet på Herøya industripark. I dag er det Norsk industriarbeidermuseum som forvalter samlingen med flere tusen gjenstander fra Norsk Hydros virksomhet i Porsgrunn.

Jernbaneungenes juletrefest 1959

Rjukanbanens Funktionæres Forening ble stiftet i 1909, snaue to måneder etter åpningen av Rjukanbanen. Foreningen hadde sitt navn frem til 1921, da byttet den navn til Rjukanbanens forening. Medlemmene i foreningen var alle ansatt ved jernbanen.

Trulseburet og kjerringbytte

Trulseburet eies av Tinn kommune og står på Tinn Museum. Buret er fra gården Holte i Gausetbygda og er antagelig fra ca. 1560. Bygget har en lang historie før det ble flyttet til Tinn museum i 1948, blant annet stod den på Fiskheim før den ble flyttet til Holte. Ola som eide buret først bodde på Fiskheim og kjøpslo bur mot kjerring da hans egen kone lå for døden.

Reklame og glassplater

I dag blir all reklame for norske butikker produsert på databasert programvare. Det er uendelig med muligheter i denne programvaren til å legge på filter, animasjoner, figurer, skrift og en lang rekke andre ting. Det kan enkelt endres dersom mottaker ikke er fornøyd og dagens reklame bærer også preg av å være raskt utskiftbar. Men hvordan var det før?

Kvinnene bak linsa

På slutten av 1800-tallet og tidlig 1900-tallet var hver fjerde fotograf i Norge en kvinne. Kvinnene hadde et estetisk blikk og ble derfor sett på som godt egnede fotografer.

Se sauen her og kua

To fotografier fra Anne Dyrlands fotosamling av gården Nord-Vågen på Møsstrond. Vi ser blant annet Ola og Anne Vågen med Telemarkskyr og sau foran gamlestugo antagelig før den siste oppdemning av innsjøen Møsvatn i 1942.

Restaurering av Lysbueovnen – del av monumentet foran Rjukanhuset

Lysbueovnen på Rjukan ble satt på sokkel av Hydro i 1942 eller 1943. I denne artikkelen fra Henrik Thomsen blir du bedre kjent både med kunnskapen vi har om denne skjoldovnen og hvilke spørsmål vi stiller mens restaurering av monumentet gjennomføres.

Brann på industritomt, 1968

Har du informasjon om denne hendelsen?

Hvem er dette?

Det finnes mye foto i samlingen på NIA, noen ganger får vi inn foto uten noen informasjon men som allikevel vekker nysgjerrigheten veldig.